Science Fiction VS Fantasy (in norwegian)
...gså leder for universitetes EDB avdeling. Boka 'Azur' fikk Dammprisen 1975. Bing skrev som 14 åring boka 'R. S. Rollo', men den ble refusert av Gyldendal. Etter det gav Bing seg selv et løfte om at han en dag skulle skrive en guttebok. 'Azur' er en innfrielse av dette løftet. Han er forøvrig lidenskapelig opptatt av elefantslips og kan spå bedre enn de fleste om fremtiden Tor Åge Bringsværd Bringsværd Tor Åge, f. 1939, forfatter. Debuterte som sciencefiction-forfatter i samarbeid med Jon Bing med novellesamlingen Rundt solen i ring (1967). I 1970- og 1980-årene etablert blant de ledende no. forfattere, med romanserien GOBI som foreløpig høydepunkt: Barndommens måne (1985), Djengis Khan (1987), Djevelens skinn og ben (1989) og Min prins (1994). Har engasjert seg i mange genrer bl.a. skue- og hørespill samt billedbøker for barn. Har arbeidet med å tilrettelegge norrøn mytologi i Vår gamle gudelære 1-12 (1985-95) og vært medredaktør av serien Barnas Beste. Aschehougprisen 1979.Tor Åge Bringsværd ble født i Skien 16. november 1939. Han begynte på menighetsfakultetet og studerte teologi. Fremsynt nok tok han dog eksamener som ikke førte til noen jobber. Han har foruten sitt vanlige forfatterskap skrevet en rekke barnebøker: T-banetrollet Knerten Gundersen (1969), Jørgen Moes vei nr.13 (1973), bøkene om sjøormen Ruffen og om det blå folket "Jeg liker å skrive for barn. De er mer åpne. De lukker ikke boka selv om det er noe de ikke skjønner" Han er veldig opptatt av fredstanken og nestekjærligheten. Han ser Jesus som den klare pasifist og sier selv: "Hva hjelper det om vi overlever, hvis det menneskelige i oss, nestekjærligheten, omtanken, dør" Fantasy På spørsmålet om fantasy er en ny eller gammel genre, får vi ofte uklare svar. Det er ganske enkelt fordi det ikke finnes noen klare regler for hva som er fantasy, og hva som er eventyr. Noen mener at fantasy har eksistert i mange hundre år som eventyr, mens noen mener at den oppstod med Tolkien på 1930 – tallet. Jeg er mer enig med den sistnevnte. Fantasy finnes i to grupper, Tradisjonell fantasy og Moderne fantasy. Det finnes i likhet med science fiction veldig få norske forfattere innen noen av gruppene. Men de finnes ”Nattkrigen”, Olav Havnes, ble født i Oslo i 1966. Etter å ha studert matematikk, fysikk og data i fem år sa det stopp for ham, og han begynte å skrive bøker i stedet. Tradisjonell fantasy Fantasy – genren er et relativt nytt fenomen. Selv om fantasy-lignende bøker har blitt skrevet iallfall siden tredve -tallet, er det bare i løpet av de siste femten årene det har tatt helt av. Genren ble offisielt startet av Tolkien ved hans utgivelse av Ringenes Herre. Ut i fra disse bøkene sprang reglene som mange fantasy-forfattere senere har fulgt. Senere har disse reglene delt seg i to, til to forskjellige stilarter som kalles tradisjonell fantasy og moderne fantasy. Hovedregelen er meget enkel. Det gode mot det onde. Men så blir det mer avansert. En tradisjonell fantasy-verden kan ikke se ut som verden vår. Alle forfatterne må lage sitt eget kart, komplett med byer, elver og fjell. Uten dette er ikke boken en fantasy-bok. Han har helt egne tanker på verden. Men når det er sagt er det viktig å understreke at mange forfattere tar dette litt for langt. De fleste klagene på fantasybøkene er at det ikke er mulig å kjenne seg igjen i verdensbildet. Derfor foretrekker de fleste forfatterne en verden så lik som vår som mulig, samtidig som den holder fast ved sin særegenhet. Men mye viktigere en omgivelsene, er folkene som bor der. Menneskene i en fantasy-bok er omtrent som alle andre litterære figurer. Det finnes helter og skurker, noe som det også gjør i de fleste andre bøker. Men en viss standard har vist seg også her. Hvis vi tar for oss heltene først, ser vi at de uten unntak er vanlige mennesker, som oftest ungdom. De er helt uvitende om sin fremtid, til det punktet de finner ut at de er valgt ut til store dåder, ofte det å redde verden, (Mange tror at heltens oppgave er å redde den unge jomfruen fra det onde trollet. Dette er eventyr, ikke fantasy.) Videre i historien finner de sine magiske krefter, som alltid er meget sterke sammenlignet med findens. Skurkene har ikke et snev av godhet i seg. Hovedskurken er ofte djevelen selv. Dette stammet antagelig fra ”Ringenes Herre”, der den onde ”Sauron” var en avgud. Den tradisjonelle bokens ”onde person” har som mål å overta verdensherredømmet ved bruk av makt. Han har på kanten til ubeskrivelige magiske krefter, som han aldri får anledning til å bruke, enten fordi han er delvis skadet eller bundet etter et tidligere oppgjør, eller fordi helten har en slags talisman som den onde trenger for å få kontakt med sine onde krefter. Kjente raser fra de onde siden er orcher og svart alver. De onde bruker ofte mindre intelligente skapninger som baserer sine krefter på rå styrke. De gode bruker seg av Alver og dverger. Alvene er grasiøse og intelligente skapninger og gode bueskytere. De er herskere over naturen. Dvergene har det best under fjellene i gruer ect. Men er snille skapninger som hjelper de gode. Men ikke alle av forfatterens fantasivesener er gode eller onde. Hver fantasy-bok har sin del av friker. Frikene er resultater av forskjellige situasjoner, men som oftest av et eksperiment som slo fryktelig feil. De er verken på lag med de onde eller de gode, dvs. at de tar knekken på alle som kommer for nærme dem, uansett hvem. Det er vanskelig å finne flere likhetstrekk mellom frikene, siden de er så forskjellige fra bok til bok. Men det som er felles for dem ale, er at de på et eller annet punkt i boken kommer til å utgjøre en trussel for helten. Og trusler er det nok av. Fra det at helten finner ut at han er den utvalgte blir han og sine medhjelpere jagd over alt. Han legger ut på en reise til et bestemt punkt hvor han må slåss mot den onde kraften. Helten dør aldrig, med untak for at det finnes flere bøker, da hender det at det ko...